Når drikkevannet kommer fra egen brønn, er det fort gjort å tenke at vannet enten er bra eller ikke. I virkeligheten ligger svaret ofte i detaljene. Et vann som ser klart ut kan likevel inneholde bakterier, og et vann som smaker litt metallisk kan peke mot jern og mangan som over tid gir driftstrøbbel i både rør, varmtvannsberedere og armaturer.

For proffmarkedet handler vannbehandling ofte om mer enn komfort. Det handler om ansvar. Leverer du vann til flere abonnenter, til næringsbygg, til en gårdsdrift, til utleieenheter eller til et internt fordelingsnett, er du i praksis en vannverkseier i regelverkets forstand. Da må du kunne dokumentere at vannet er trygt, og at anlegget er bygget og driftet på en måte som reduserer risiko.

Denne fagartikkelen forklarer hva et vannbehandlingsanlegg typisk består av i brønnforsyninger, hvilke krav som gjelder, og hva du bør ha kontroll på i drift og service. Underveis viser vi også hvordan Asbjørn Nordsveen kan bidra med både fagarbeid og praktisk oppfølging når anlegget skal fungere over tid.

Hva er et vannbehandlingsanlegg i en brønnforsyning

I Mattilsynets veileder beskrives vannbehandlingsanlegg som den tekniske delen som fordeler eller oppbevarer vannet fra råvannskilden og frem til og med det tekniske anlegget som behandler vannet. I praksis betyr dette at vannbehandling ikke bare er ett filter i et skap. Det er en kjede av komponenter som sammen skal sikre stabil kvalitet og sikker levering.

I brønnforsyninger ser vi ofte at råvannet har god kvalitet store deler av året, men at det kan variere med nedbør, snøsmelting, temperatur og påvirkning fra aktivitet i nærområdet. Derfor er målet med vannbehandling å etablere barrierer og rutiner som tåler variasjonene, ikke bare toppdagene.

Når trenger brønnvann vannbehandling

Noen behov merkes med en gang. Vannet lukter svovel, smaken er ubehagelig, eller det kommer partikler i silene. Andre behov viser seg mer gradvis. Misfargede sanitærporselen, rustflekker, beleggdannelse, tette ventiler, og høy slitasje på utstyr.

For virksomheter og små vannforsyninger er det likevel sjelden lurt å styre etter magefølelse. Den riktige rekkefølgen er normalt å starte med vannprøver og en enkel risikovurdering av kilden. Deretter velger man behandling som er tilpasset det man faktisk skal løse.

Hvis du allerede vet at vannet kommer fra brønn og skal fungere for flere, er det ofte smart å ta kontakt tidlig. Da får du raskere kontroll på om det er nok med et enkelt filtertrinn, eller om du bør bygge en mer robust behandlingslinje. Ta gjerne kontakt via kontaktskjemaet for en faglig prat om brønn og vannbehandling.

Regelverk og ansvar, dette må grunneiere og vannverkseiere kjenne til

Det viktigste regelverket er Forskrift om vannforsyning og drikkevann, ofte kalt drikkevannsforskriften. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet og tilsyn for regelverket.

Et sentralt skille i regelverket går mellom enkeltvannforsyning og vannforsyningssystem. For en enkelt bolig eller fritidsbolig med egen brønn gjelder ikke alle kravene som gjelder for vannverkseiere, men Mattilsynet understreker at eier likevel har ansvar for at drikkevannet er helsemessig trygt, klart og uten fremtredende lukt, smak og farge, og at det er forbudt å forurense drikkevann.

Når du leverer vann til minst to abonnenter, eller leverer til en abonnent som ikke er bolig eller fritidsbolig, skal vannforsyningssystemet registreres hos Mattilsynet. Dette framgår av veiledningen til drikkevannsforskriften. Registrering skal også gjøres før byggestart for nye systemer.

For nye vannforsyningssystemer som skal dimensjoneres til å produsere minst 10 kubikkmeter drikkevann per døgn, kreves plangodkjenning av Mattilsynet. Veilederen beskriver også at plangodkjenning kan være aktuelt ved vesentlige endringer. Plangodkjenning kreves også dersom systemet skal forsyne en eller flere sårbare abonnenter.

Drikkevannsdirektivet i EU, direktiv 2020/2184, bygger videre på en risikobasert tilnærming, der farekartlegging og farehåndtering skal vurderes for hele vannforsyningssystemet fra kilde til tappepunkt. Norge har allerede tilsvarende tenkning i drikkevannsforskriften gjennom krav om farekartlegging og risikostyring.

I tillegg finnes det konkrete krav som ofte treffer praktisk arbeid i små vannforsyninger. Mattilsynet peker blant annet på at materialer som er i kontakt med drikkevannet skal være helsemessig trygge. Dette henger også sammen med byggereglene, blant annet funksjonskrav i byggteknisk forskrift for produkter og installasjoner i kontakt med drikkevann.

Bruker man kjemiske produkter til behandling av drikkevann, er det også krav om at produktene skal være godkjent av Mattilsynet for bruk i vannverk og interne fordelingsnett. Det er viktig å være klar over at en godkjenning sier noe om helserisiko ved riktig bruk, men ikke nødvendigvis om den behandlende effekten i ditt konkrete vann.

Fra råvann til trygt drikkevann, slik bør prosessen legges opp

I proffprosjekter handler god vannbehandling om å gå systematisk fram. Ikke fordi det må være byråkratisk, men fordi det gir bedre drift. En praktisk modell er å se på tre trinn. Først kilden, deretter behandlingen, og til slutt distribusjonen fram til tappepunktet.

Start med råvannskilden. Hvordan er brønnen bygget, hvor ligger den, og hva kan påvirke den. I veiledningen til drikkevannsforskriften brukes begrepet hygienisk barriere, som kan være både naturlig og konstruert. Kildebeskyttelse, riktig plassering og restriksjoner i nærområdet kan være en del av barrieren, men i mange brønnforsyninger er det vannbehandlingen som må ta en større del av jobben.

Deretter kommer selve vannbehandlingen. Målet er å ha barrierer som er tilpasset risikoen. Norsk Vann omtaler at kravet til hygieniske barrierer normalt betyr ofte minst to barrierer når man ser kildebeskyttelse og vannbehandling i sammenheng. For brønnvann kan dette i praksis bety en kombinasjon av for eksempel partikkelfjerning og desinfeksjon, men det kan også være andre kombinasjoner der råvannet krever det.

Til slutt må du se på distribusjonen. Et godt vann kan ødelegges på veien fram hvis rør, tanker, trykkøkningsutstyr eller interne fordelingsnett ikke er riktig valgt eller vedlikeholdt. Mattilsynets veileder peker på at alt materiale drikkevannet kommer i kontakt med, fra brønnpumpe til ledninger og koblinger, skal vurderes opp mot kravene til helse, lukt og smak.

Typiske behandlingsløsninger i brønnforsyninger

Brønnvann trenger ofte annen behandling enn kommunalt vann, og det er sjelden én løsning som passer alle. Likevel går noen kombinasjoner igjen.

Har du partikler, sand eller grums, starter man ofte med et mekanisk forfilter. Det er et enkelt tiltak som beskytter resten av anlegget og gjør driften mer stabil.

Ved jern og mangan jobber man ofte med oksidasjon og filtrering, der vannet får riktig forbehandling før det passerer et filtermedium som tar ut stoffene. Her er dimensjonering og skyllerutiner viktige, fordi et filter som ikke skylles riktig kan miste kapasitet og gi gjennomslag.

Ved bakterier og mikrobiologisk risiko er UV desinfeksjon en vanlig løsning, forutsatt at vannet er klart nok til at UV lyset gjør jobben. Det er derfor mange kombinerer forfiltrering med UV, særlig i brønner som kan gi mer partikler i perioder.

Ved smak og lukt, humus eller enkelte organiske forbindelser kan aktivt kull være aktuelt. Ved spesifikke utfordringer som radon i vann kan det være nødvendig med løsninger som er designet for det formålet. Poenget er at behandlingen bør velges ut fra analyse og risiko, ikke standardpakker.

I tillegg kommer støttefunksjonene. Trykktank, trykkstyring, tilbakeslagsventiler, lekkasjesikring, og god drenering i teknisk rom. Ofte er det disse detaljene som skiller et anlegg som fungerer i ti år fra et som skaper småproblemer hver måned.

Drift og service, det som avgjør om anlegget faktisk fungerer

Et vannbehandlingsanlegg er ikke en engangsinstallasjon. Det er et system som må følges opp. Mattilsynets veileder understreker at materialer, rutiner og internkontroll skal være oppdatert og at de som bidrar til å produsere og levere drikkevannet skal jobbe i samsvar med dette.

I praksis betyr det at du bør ha faste rutiner for det som slites. Filterinnsatser må skiftes ved behov. UV lamper må byttes etter anbefalt intervall fra leverandør, og kvartsglass må rengjøres. Ventiler og tilbakespyling bør kontrolleres. Doseringsutstyr må kalibreres hvis du bruker kjemisk behandling.

Like viktig er dokumentasjon. Har du et vannforsyningssystem, er prøvetaking en del av jobben. Norsk Vann beskriver hvordan prøver ofte tas både av råvann og ferdig vann, og at prøver skal analyseres mot parametere i drikkevannsforskriften. En plan som fordeler prøver over året gir bedre bilde av variasjoner.

Årlig service er ofte en fornuftig minimumsanbefaling for vannbehandlingsanlegg i brønnforsyninger som leverer til flere. Behovet kan likevel variere med råvannskvalitet, løsning og risikonivå, og bør vurderes sammen med prøvetaking og driftserfaring. I tillegg bør du ha en oppdatert plan for drift, vedlikehold og internkontroll som viser hvem som gjør hva, og hvordan du følger opp avvik. En gjennomgang handler ikke bare om å bytte deler. Den handler om å bekrefte at barrierene faktisk virker.

Tre korte eksempler fra hverdagen (Gjerne kom med egne eksempler)

Eksempel 1. Et gårdsanlegg med flere boenheter merket gjentatte tette siler og misfarging på sanitærutstyr. Vannprøver viste jern og mangan. Løsningen ble en behandlingslinje med riktig forfiltrering og filtrering, og nye skyllerutiner. Resultatet ble mindre driftstans og mindre slitasje på armaturer.

Eksempel 2. En liten næringsvirksomhet på brønnvann opplevde sporadiske funn av bakterier i prøver etter kraftig nedbør. Her var løsningen å forbedre kildebeskyttelse og etablere en robust kombinasjon av filtrering og desinfeksjon, samt tydeligere rutiner for prøvetaking gjennom året.

Eksempel 3. Et internt fordelingsnett i et større bygg hadde ustabilt trykk og varierende smak på vannet. Ved gjennomgang fant man både feil på trykkstyring og materialvalg som ga lukt. Etter utbedring og bedre dokumentasjon fikk driften en helt annen stabilitet.

Når er det smart å ta kontakt

Hvis du leverer brønnvann til flere, eller har ansvar for et bygg, en drift eller et internt fordelingsnett, er det smart å være i forkant. Du trenger ikke vente på avvik i prøver eller en uønsket drikkevannssituasjon. Det er ofte enklere å bygge riktig fra start enn å lappe etterpå.

Asbjørn Nordsveen kan bistå med kartlegging av brønn og teknisk rom, vurdering av vannbehandlingsbehov, installasjon og oppfølging av drift. Har du spørsmål om registrering, plangodkjenning, barrierer eller rutiner, ta kontakt via kontaktskjemaet, så ser vi på det sammen.

FAQ om vannbehandlingsanlegg og vannbehandling av drikkevann